Digitale tanker ved et tiårs-skifte
Mening

Digitale tanker ved et tiårs-skifte

torsdag 23. januar 2020

Tidlig i 2010 hadde du trolig aldri hørt om Netflix, iPad, Instagram eller Adele. Det sier litt om hvor mye som kan skje på ti år, og gir grunn til å skru opp forventningene til de neste ti enda noen hakk. 

I denne nyttårs-artikkelen skal vi kikke både i minneboken og i krystallkulen og ta for oss både fortid, nåtid og framtid. Det blir henholdsvis morsomt, spennende og umulig. 

Vuvuzelaer og voksensmurfer

Vi starter med en tur nedover Memory Lane. Til nummer 2010. I USA er de i ferd med å gjennomføre historiens største helsereform med det megetsigende navnet Obamacare. I Storbritannia tyder alt på at den konservative David Cameron vil flytte inn i Downing Street nr. 10 og erstatte statsminister Gordon Brown. Og i Afrika gjør de seg klare til å avholde VM i fotball for første gang – en sluttrunde som særlig huskes for to lyder: Den øredøvende larmen fra ca. en milliard vuvuzelaer og de rytmiske trommene i Shakiras ’Waka Waka’.

På Google er det mest søkte ordet ”chatroulette” – et halvlummert chatte-sted som matchet deg med tilfeldige mennesker fra hele verden. En fin tanke, uten like fine resultater. Et annet sted i Silicon Valley har Steve Jobs og Apple passert Microsoft som verdens mest verdifulle tech-selskap og akkurat lansert sin siste satsing, en såkalt ”iPad”.

De langhårede voksensmurfene fra «Avatar» setter nye standarder for hvor mye man kan tjene på en film. «Avatar» var dessuten en av de første storfilmene som vist i 3D på kino. Det virker som en halvklein gimmick i dag, men den gang var det altså heite saker når de roterende brillene og teksten «Put your 3D glasses on» gikk over skjermen.

Sosial eksplosjon

3D, iPads og Chatroulette var blant «det nye» innenfor tech i 2010. Tro det eller ei. Der er altså et stykke fra de selvkjørende bilene og drone-leveringene som Elon Musk og Jeff Bezos snakker om i dag. Det vitner om at utviklingen av digitale produkter har vært eksplosiv og eksponentiell (husk matematikken fra videregående), og at begrepet et digitalt tiår er helt på sin plass.

Særlig på ett område var 2010 et skjellsettende år for den digitale tidsalder: De sosiale mediene Facebook og YouTube vokste seg større enn noen gang, Instagram ble lansert, Twitter ble relansert, og WhatsApp, WeChat og Snapchat fulgte etter på løpende bånd. Nå skulle vi virkelig bli sosiale på nettet! Og takket være det nye 4G-nettet kunne vi gjøre alt sammen fra telefonene våre. Oh happy day.

Husker du i det hele tatt MySpace?

For enhver millennial er Facebook allerede et utdatert medium for mor og far. Men prøv å fortelle de samme millenials at det i tidenes morgen, i 2003, faktisk ikke fantes sosiale medier slik vi kjenner dem i dag. Den gang hadde de banebrytende tech-selskapene navn som Friendster, Napster og MySpace, og det var ikke før oppkjøpet av sistnevnte i 2005, til den nette pris av en halv milliard dollar, at de ble tatt på alvor. Altså inntil Zuckerberg bestemte seg for å feie dem alle av banen med sin fjesbok, som siden nettopp 2010 har vært verdens største sosiale plattform.

Sosiale medier er nok et av de mest overbrukte eksempler på den digitale transformasjonen, så unnskyld for at vi bruker det igjen. Men det er nå en gang et godt eksempel! For minn deg selv om den gang du måtte skrive dine kollegers fødselsdager ned i en fysisk kalender for å huske dem. Da du faktisk kunne ta politikere på alvor, fordi du aldri hadde sett dem i en fjollete nyttårshatt som viser deres «morsomme side». Og da du aldri måtte forholde deg til bilder av babyer, cæsarsalat og crossfit-abs på Instagram og Snapchat.

Det føles som en evighet siden, men slik var virkeligheten faktisk i 2010. Og sosiale medier er et av de tydeligste eksempler på hvordan digitale produkter og teknologier endrer verden, og hvor raskt de faktisk gjør det. Hvor lang tid gikk det fra du fikk Netflix til du synes det var irriterende å skulle vente helt til kl. 21.40 for å se «Skal vi danse»?

Muligheter former vaner på godt og vondt, og vi har aldri hatt flere muligheter enn nå. Så la oss snakke litt om en av de mest åpenlyse vaner de forrige digitale tiår har bidratt til.

Det skal være smart, og det skal være nååå!

Har du merket at du helt ubevisst kjenner på høyre lomme og blir svett i panna når du oppdager at iPhone’en din ikke er der? Så kjenner du på venstre lomme, selv om den aldri ligger der. Deretter endevendes hvert eneste rom i veska og jakken. Etter hvert er det ikke bare i panna du svetter. Først når du er på nippet til å sprette opp sofaputene finner du telefonen på kjøkkenbordet, på skrivebordet eller et annet åpenlyst sted. Lettelsen er enorm. Nå kan du endelig får bekreftet at de ikke var noen varslinger, og kan legge telefonen fra deg igjen. Men å, hvor deilig det er å vite hvor den er. Du mener kanskje selv at du ikke er avhengig av telefonen din. Men prøv å ta en helgetur til Stockholm eller London uten å åpne Google Maps eller kamera-app’en. Ikke sannsynlig.

Smarttelefonen er i helt bokstavelig forstand blitt din høyre hånd i løpet av de siste 10 år. Google, Facebook, Spotify, Snapchat, Uber, Maps, Mobilbank, Netflix, Just-Eat, Airbnb og Pokémon Go er alltid for hånden, og det har snudd opp ned på hvordan vi bruker tiden vår og når vi er tilgjengelige. Alt fra mail på jobb og kalender til pizzabestilling og dating er blitt digitalisert, komprimert og smartifisert rett ned i lomma di. I 2015 vedtok Apple til og med at lomma var for langt unna, så de lanserte Apple Watch og gjorde avstanden mellom offline og online tilstedeværelse enda kortere.

Disney styrer livet ditt. Lik det eller ei.

Økt tilgjengelighet er på mange måter en spennende utvikling – spesielt når man arbeider med digitalisering og brukeropplevelse. Samtidig gir det grunn til å tenke seg om en gang til. Når alt kan bestilles, streames, spilles og kontaktes fra en liten skjerm du har i lomma, skapes det nye forventninger til våre eiendeler, vår hverdag og vårt samfunn. Dermed stilles det også hele tiden nye krav til virksomheter av alle størrelser om å tilpasse seg nye behov og forventninger som den raske teknologiske utviklingen skaper.

Disse forventningen etableres på mange måter av de helt store aktørene som Apple, Microsoft, Amazon, Facebook, Google, Tesla, Tencent, Spotify, Netflix, Alibaba og til og med Disney. Det er disse virksomhetene som har tatt kvantesprangene og satt den digitale dagsordenen de siste 10 årene. De fleste av dem hadde du ikke hørt om i 2010. Ganske sprøtt, egentlig.

Som nevnt var 2010 på mange måter skjellsettende i og med utviklingen av sosiale medier. Siden er dette fulgt av en digitalisering av stort sett alle tenkelige områder. Det har fullstendig revolusjonert alt fra annonsering og salg til gaming og skattemeldinger, og det har markant endret livet både på jobben og privat. Det blir spennende å se om 2020 kommer til å markere en liknende skillevei – for eksempel innen Big Data eller kunstig intelligens. Det er vanskelig å spå om, men nå skal vi altså prøve. 

Hva ser vi i krystallkulen?

La oss være ærlige: Det er stort sett umulig å spå om framtiden innenfor teknologi. Hvis det er noe vi har prøvd å få fram i denne artikkelen så langt, så er det at pionerer som Facebook, Apple, Tesla og Amazon kan bli verdenskjente og endre atferden til millioner av mennesker nærmest fra én dag til den neste.

Joda, det er mulig å stable om en eksisterende teknologi og gi den en catchy og litt uforståelig benevnelse som ”Broken Boundaries” eller ”Flux Commerce”. Ikke et vondt ord om reklamebyråer eller såkalte framtidsforskere. Men hvis du er blant dem som interesserer deg for teknologiens framtid, vet du godt hvem som pleier å snakke om teknologitrender på denne måten. Det er som regel de samme som kan finne på å si at «Innovasjon er enkelt. Det er bare å ”disrupte” alt!»

Det er bare det at teknologitrender oftest bare kan brukes til å snakke om teknologier vi er kjent med. Det er jo teknologier vi ikke kjenner som er spennende. De er til gjengjeld mye vanskeligere å uttale seg om. Menneskets tenkeevne tar som regel utgangpunkt i noe vi kjenner fra før. Men la oss nå likevel prøve å tegne et bilde av hvordan virkeligheten kan se ut i år 2030. Og kan hende må vi ty til en catchy og uforståelig overskrift likevel. Litt reklamebyrå-aktige må vi kunne være.

Sci-fi Super-Service & Hyper Personalization

Det er første nyttårsdag i år 2030. Selv om festen i går ikke var over før klokka tre, våkner du litt over åtte, fordi smartklokka di har beregnet at det er din optimale vekkingstid. De automatiserte gardinene trekkes fra, og AR-vinduene viser deg en perfekt soloppgang. Regnbue og det hele. Sengen reiser deg opp i halvsittende stilling, og husets innbygde AlexaHome spiller de behagelige tonene fra ”Fuglekvitter 4” – en låt Spotify selv har mikset til deg ut fra hyperpersonaliserte data om hvilket humør du er i om morgenen. Du kan knapt huske hva som skjedde i går, men likevel har du det faktisk fint. Du takker teknologien og skjebnen for utviklingen av bakrusfri alkohol.

Ute på kjøkkenet er din Coffee Master 3000 nettopp ferdig med å brygge din favoritt-espresso. I går leverte en drone nyristede kaffebønner fra den overbygde plantasjen som drives på overskuddsvarme fra Apples datasenter på Hønefoss. Det tok hele 3 timer fordi det var helligdag, så du ga dronen bare én stjerne i ratingen. Robotarmen på siden av kjøleskapet er i ferd med å helle bærekraftig müsli i den laktosefrie jordbær-skyr’en din. Den søler alltid litt. Det er veldig irriterende.

Med kaffe og skyr setter du deg ved kjøkkenbordet og finner fram din iPhone 21 Ultra Pro. Du har nettopp fått den i julegave av dine foreldre, som selv har bestilt den over sitt 7G-nett. Men de måtte få hjelp av søsteren din til å få den ut av 3D-printeren de har hjemme. Metallplasmaen satte seg fast hele tiden.

Du åpner NRK-app’en, og Van Gogh-maleriet på veggen blir nå til et knivskarpt tv-bilde i Extreme QUHD-kvalitet. Et lettere pikselert hologram av Atle Bjurstrøm prosjekteres på kjøkkengulvet – selvfølgelig i den kjønnsnøytrale utgaven du har valgt. Hen begynner å presentere nyttårsnyhetene. Den første nyheten er at statsminister Jon Almaas for første gang i historien holder nyttårstale sammen med den amerikanske presidenten Kanye West. De er live på TikTok hele dagen, der de med sang og komiske innslag vil legge fram sin 2040-plan for et CO2-nøytralt Vesten. Jon Almaas fortsetter med å fortelle at det nå er 10 år siden de første selvkjørende bilene kom på markedet. ”Er det virkelig bare 10 år siden?”, sier du til deg selv, mens du tenker på din 7 år gamle Tesla ute i garasjen. Den er forresten moden for en grundig oppgradering...

Godt nytt (ti)år!

Det virker kanskje melodramatisk å bli irritert over droner, robotarmer og 3D-printere. Men ble du ikke selv litt gretten forrige gang USB-C-koblingen ikke virket på første forsøk, eller da potetbonden på torget ikke tok imot MobilePay? Sånn er det bare med tid og teknologi. Nye standarder som settes i dag, blir forventningen i morgen. Og hvis virksomheter og produkter ikke lever opp til disse forventningene, så er vi kjapt ute med å klage. Slik er vi alle bundet sammen i innovasjonens store kretsløp – som Mufasa i «Løvenes konge» ville sagt det.

Uansett om det vi så i vår krystallkule blir sant eller ikke, er det all grunn til å se fram til 2020-tallet med digital optimisme og robot-sommerfugler i magen. Hvis 2010-tallet beviste noe, så var det at teknologien endrer seg raskere enn noen gang – så raskt at de fleste virksomheter og privatpersoner sliter med å holde tritt.

I dag snakker vi om store data og dumme roboter. I morgen snakker vi kanskje om teknologier vi ikke har hørt om ennå. Så la oss gjenta: I 2010 hadde du neppe hørt om giganter som Amazon, Tesla, Netflix og Tencent. Forestill deg så hvilke giganter du kommer til å bli kjent med i løpet av de neste ti årene.
Det kan du tenke tilbake på, når du i 2030 sitter i køen på E18 i din selvkjørende Tesla og roper for tiende gang: ”Nei Siri! Legg på, legg på! Jeg sa «spill noe med Snoop Dogg’! Ikke ’ring til mormor’!”.

God fornøyelse og godt nytt tiår!